av Hege Paulsen
Midt i en av Romas flotteste kirker finner du et lite stykke Norge
– et alter til minne om Olav den hellige.
Få steder ligger kirkene så tett og er så flotte som i Roma. Men visste du at en av dem har et norsk innslag? Midt på Romas svar på Karl Johan, triumfgaten Via del Corso, ligger en av de aller flotteste kirkene, San Carlo al Corso – en barokkirke med aner tilbake til 1400-tallet. Og der, til venstre når du kommer inn, slett ikke bortgjemt, finner du St. Olavs-alteret, til minne om vår egen Olav den hellige. Alle jeg kjenner som er Roma-ferie blir sendt til kirken for å se å alteret. Noen synes det er flott, andre synes ikke det er pent i det hele tatt. Men jeg tror de fleste synes det er litt stas at det er et norsk alter i en av de viktigste kirkene i selveste Roma, sier Nina Reiersen.
Venneforening
Hun en styreleder i venneforeningen for St. Olays-alteret i Roma, en forening som har som formål å stimulere den kulturelle og religiøse virksomheten knyttet til alteret. Hvert år den 16. oktober, på dagen for Olav den helliges omvendelse, er det en økumenisk messe ved alteret. I dagene omkring arrangeres ulike kulturaktiviteter for medlemmene, blant annet omvisninger i Roma og omegn, foredrag og mottagelser, forteller Reiersen, og legger til at alle som ønsker å bidra til bevaring av alteret kan bli medlem i foreningen. På programmet for årets Olavsdager står blant annet byvandring med professor Thomas Thiis-Evensen, mottagelse ved den norske ambassaden, utflukt til Orvieto og omvisning på Den ikke-katolske kirkegården i Roma. Vi håper at norske kunstnere vil benytte Olavsdagene i Roma til å arrangere kunstutstillinger, konserter og lignende, slik at vi kan få til noen norske kulturdager i Roma i oktober hver år, sier Reiersen.
Gave fra paven
Det var pave Leo XIII som i 1892 ga alteret til norske katolikker. Biskop Johannes Fallize, som var overhode for norske katolikker fra 1887 til 1923, fikk portrettmaler Pius Welonski til å male altertavlen, som etter utsagt fra biskop Bernt Eidsvik har «representert en utfordring for katolske nordmenn med historisk bevissthet og god smak».
Det har flere ganger vært snakk om å fjerne alteret for den norske helgenen fra kirken, men blant annet takket være ivrig lobbyvirksomhet fra to norske kvinner: Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler har alteret fått stå.
Da Mowinckel Ringler døde for seks år siden, testamenterte hun penger til St. Olavs-alteret, med ønske om at det skulle bli tatt vare på. Det var på bakgrunn av denne pengegaven at venneforeningen ble stiftet i 2007.
I tillegg til messen i oktober arrangeres det messe to ganger årlig: Første søndag i advent og 17. mai.
St. Olavs-alteret står i en særstilling blant norske monumenter i Roma, men det finnes også andre spor av Norge i den evige stad, slik som gravstøtten over historikeren P.A. Munch på Den ikke-katolske kirkegården, minneplaten over den katolske Nidaros-bispen Olav Trondsen i kirken San Agostino og inskripsjonene som er satt opp til minne om Bjørnson, Ibsen og Undset over inngangen til bygningene der de bodde.
Artikkelen var på trykk i Aftenposten 6. mai 2009. Skrevet av Hege Paulsen
